eller terrasse. Mange slike bruksretter er formulert eller oppfattes som evigvarende. En lovendring i 2018 satte begrensninger for å gi slike evigvarende bruksretter på fellesareal, og også etablerte bruksretter kan med tiden falle bort. Konseptet eksklusive bruksretter Eierseksjonsloven skiller mellom to typer arealer: Fellesarealer og arealer som inngår i de enkelte bruksenhetene som hoveddel eller tilleggsdel. Fellesareal skal være til sameiernes felles bruk, mens den enkelte seksjonseier har enerett over areal som inngår i vedkommende bruksenhet. Løsningen med å gi en seksjonseier evigvarende eksklusiv bruksrett til fellesareal i vedtektene er et alternativ til typisk å seksjonere arealet som tilleggsdel til seksjonseierens boligseksjon. Bruksretter på fellesareal fremfor tilleggsdel kan ofte være foretrukket fra en utbygger av hensyn til fleksibilitet i utbyggingen; når et areal først er seksjonert som tilleggsdel, krever det reseksjonering for å gjøre endringer av arealet. Er arealet derimot fellesareal, kan bruksretten enkelt endres eller flyttes ved vedtektsendring. I tillegg kreves det oppmålingsforretning for å seksjonere tilleggsdeler utendørs, noe som kan forlenge saksbehandlingstiden for seksjonering med 16 uker eller mer avhengig av årstid og påføre utbygger store oppmålingsgebyrer. Er arealet fellesareal, kreves det ingen oppmåling. Nye regler i 2017-loven I ny eierseksjonslov som trådte i kraft 1. januar 2018, ble det inntatt en bestemmelse i § 25 femte ledd som sier at: I boligsameier kan det fastsettes i vedtektene at én eller flere seksjonseiere har enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil tretti år Bakgrunnen for endringen er ifølge lovens forarbeider at eierseksjonsmodellen bygger på ulike grunnprinsipper for retten til å bruke hver av arealtypene: Seksjonseierne
