Oppløses et ekteskap ved skilsmisse skal det økonomiske fellesskapet oppløses og aktiva deles. I det fleste ekteskap vil det gjennom ekteskapet være stiftet gjeld, enten av en av ektefellen eller av begge i fellesskap. En eller begge av ektefellene kan for så vidt også ha hatt med seg gjeld inn i ekteskapet. Dette kan være studiegjeld, boliggjeld, billån og også annen usikret gjeld i form av kredittgjeld og forbrukslån.
I denne gjennomgang ser vi litt på hvordan gjelden skal «fordeles»/trekkes fra ektefellenes brutto. Det avgrenses i denne omgang mot gjeldsfradrag ved særeie, slik at denne gjennomgangen sikter inn mot gjeldsavleggelsen der ektefellene har felleseie. Uenigheter rundt dette vil blant annet kunne komme på spissen i forbindelse med salg av siste felles bolig og gjennom dette skape utfordringer for eiendomsmegler.
Av: Elise Victoria Arnesen, Advokat/Assosiert partner – Advokatfirmaet Henriksen & Co – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 1 2024
Det rettslige utgangspunktet
Av ekteskapsloven § 58 fremgår at all gjeld som utgangspunkt skal trekkes fra brutto verdier, før man så deler det resterende netto likt. Dette kan ved første øyekast synes som et relativt enkelt regnestykke. Har man felleseie til deling med kr 5 millioner og samlet kr 2 millioner i gjeld, trekker man ut gjelden og fordeler netto på kr 3 millioner likt mellom seg. Ja, i slike tilfelle er det relativt ukomplisert.
Bestemmelsen om at man får fullt fradrag for all gjeld i felleseiemidlene gjelder faktisk også selv om man kan holde verdier utenfor deling gjennom skjevdeling (el. § 59) eller andre forloddsretter (el. § 61), dog forutsatt at gjelden kun skriver seg fra anskaffelse av likedelingsverdier. Knytter gjelden seg til eiendeler/verdier som kan holdes utenfor delingen, så endrer gjeldsavleggelsen seg. I slike tilfelle kan man kun kreve slik gjeld dekket dersom den overstiger verdien av det som kan holdes utenfor ikke er stor nok til å dekke gjelden, f.eks at verdien av en hytte som kan skjevdeles er lavere enn gjelden tilknyttet hytta. Skulle det skje kan da restgjelden legges inn i fellesverdiene til likedeling og gjøres fradrag for i disse.
Har man verdier som kan holdes utenfor deling, samtidig som man også har pådratt seg såkalt «annen gjeld» – altså gjeld som ikke kan linkes direkte opp mot en eiendel, f.eks forbruksgjeld, kredittkort og studielån, kan man kun kreve fradrag for denne gjelden i likedelingsverdiene med en forholdsmessig andel. Beregningen av hvilken andel ektefellen (A) kan kreve fradrag for i fellesverdier og hvilken andel A selv må ansvar for alene, følger av el. § 58, 3. ledd bokstav c. Dette er for så vidt en rimelig tanke – kan A holdes store verdier utenfor deling, parallelt med at h*n alene har tatt opp store forbrukslån eller annet, kan det synes urimelig at A skal få fullt fradrag for denne gjelden i de midler A må dele med B. B sitt netto vil jo da minskes, samtidig som A holder sine verdier utenfor deling.
Vil hvem av ektefellene som har stiftet gjelden kunne ha betydning for gjeldsavleggelsen?
Har ektefellene felleseie vil det, med de unntak som vi gjennomgikk i forrige avsnitt, være uten betydning for gjeldsavleggelsen hvem av ektefellene som har stiftet gjelden. All gjeld skal legges inn til fullt fradrag, her også f.eks den ene ektefellens studiegjeld, egen kredittgjeld mm.
Dette kan for noen bli en noe ugrei overraskelse, da mange – for så vidt naturlig nok – tenker at den gjeld man selv har skaffet seg, må man selv ta ansvar for, men slik er det altså ikke. Har ektefelle A opptrådt som ødeland og tatt opp forbrukslån til egen benyttelse til reiser, pynteputer, gourmetmiddager, kjøp av kajakk som i dag er uten verdi eller annet, vil dette da skulle legges inn som en gjeldspost som vil minske begge ektefellers netto, se likevel neste avsnitt.
Kan man bli sittende med gjeldsansvaret for den andres egen gjeld?
Fra tid til annen får vi spørsmålet – «kan man gifte seg til gjeld». Svaret på det er at nei, man kan ikke gifte seg til/bli sittende med ansvaret for den andre ektefellens egen gjeld. Det man imidlertid kan gifte seg til er, som avsnittet over viser, et betydelig mindre netto. Dette fordi ektefelle A jo kan kreve gjeldsfradrag for «annen egen gjeld», dette være seg både gjeld A hadde før ekteskapets start og gjeld stiftet i ekteskapet.
Vi har hos oss hatt saker der det har vist seg at ektefelle A har hatt så stor annen gjeld at partenes felles netto tilnærmet spises opp av gjelden og det kun er et svært begrenset netto til deling etter fradraget av gjelden. Ektefelle B må altså dele sitt netto /la dette brukes til den andres gjeld.
Det er imidlertid da viktig å vite at man ikke kan bli ansvarlig for gjelden overfor kreditor, man må kun tåle at egen netto reduseres, da potensielt ned til kr 0,-. Er det etter dette fortsatt ytterligere gjeld hos ektefelle A, må restgjelden da nedbetales av h*n alene.
Hva hvis felles gjeld overstiger verdiene?
Har ektefellene felles gjeld skal denne som utgangspunkt deles likt, slik vi jo har beskrevet ovenfor. Dette vil i de fleste tilfeller være uproblematisk, ved at man først innfrir felles gjeld og så deler netto. Slik felles gjeld vil typisk være boliggjeld og billån. I det marked vi i dag har, der både gjenkjøpsverdi på bil og boligpriser faller, vil dette kunne skape utfordringer.
For en del ektefeller tegner det seg et bilde av overbeheftede boliger og biler. Når ekteskapet tar slutt ser man da at ektefellene ikke har tilstrekkelige verdier til deling etter fradrag av gjeld og det er intet netto når verdiene er realisert, men i stedet en felles restgjeld. I slike tilfelle vil den ene ektefellene kunne risikere å måtte innfri begges gjeld til banken (dersom den andre ektefellen unndrar seg sitt ansvar). Den ektefellen som innfrir den andres andel av felles gjeld, vil da ha et pengekrav mot den andre. Slik gjeld kan være krevende å få innfridd.
Oppsummering
Uenigheter knyttet til gjeldsavleggelsen kan skape utfordringer for eiendomsmegler ved at de tidligere ektefeller ikke klarer å enes rundt hvilken gjeld som skal komme til fradrag på hvilken rådighetsdel i forbindelse med salg av bolig. Dette kan skape et press mot megler om å akseptere en fordeling ulik hjemmel. I slike tilfelle vil vi anbefale at megler forholder seg til hjemmel, med mindre partene samtykker til en annen fordeling.
