Av: Maria Skuggevik Slotnes – senioradvokat og Veslemøy Lode – advokatfullmektig, begge i Littler advokatfirma – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 1 2024
Arbeidsgivers adgang til å gjøre endringer i arbeidsforholdet
I forbindelse med sammenslåing av virksomheter, eierskapsendringer og virksomhetsoverdragelser kan arbeidsgiver ha behov for å gjøre justeringer i arbeidsavtaler. Endringene kan gjelde lønn, pensjon, arbeidssted og andre sentrale forhold. Vi vil her gi en oversikt over arbeidsgivers adgang til å gjøre endringer og hvilke begrensninger som gjelder.
Arbeidsgivers rett til å styre
Som et utgangspunkt har ledelsen i et meglerfirma adgang til å strukturere virksomheten og disponere de ansattes arbeidskraft slik det tjener driften på best mulig vis. Det er på mange måter et selvsagt utgangspunkt og blir i jussens verden omtalt som arbeidsgivers styringsrett. Denne retten er ikke lovfestet, men ligger til grunn i alle arbeidsforhold. Høyesterett har formulert styringsretten som arbeidsgivers «rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele». [1]
Arbeidsgivers styringsrett begrenses av arbeidsavtalen, eventuelle tariffavtaler, praksis og lover, for eksempel arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven. Arbeidsavtalen definerer arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten gjøre endringer, men endringene må være innenfor rammene av arbeidsforholdet som er inngått. Uten arbeidstakers samtykke kan ikke arbeidsgiver endre avtalebestemmelser som er vesentlige for arbeidsforholdet. Hvis arbeidsgiver likevel ønsker å gjøre slike endringer, må arbeidsgiver si opp arbeidsavtalen, samtidig som det blir tilbudt en ny avtale på nye vilkår. Dette kalles for en endringsoppsigelse.
Arbeidsgivers styringsrett gjelder også ved sammenslåing av virksomheter, eierskapsendringer og ved virksomhetsoverdragelse. Ved virksomhetsoverdragelse skal den ansatte beholde sine lønns- og arbeidsvilkår. Dette er likevel ikke til hinder for at ny arbeidsgiver gjør endringer i kraft av styringsretten. Innebærer justeringene en vesentlig endring av arbeidsforholdet, vil det som nevnt kreve samtykke fra den ansatte, eventuelt endringsoppsigelse.
Nedenfor skal vi se nærmere på noen typiske punkter i arbeidsavtalen hvor ny arbeidsgiver kan ha behov for å gjøre endringer.
Arbeidssted
Hvor arbeidet som eiendomsmegler eller eiendomsmeglerfullmektig skal gjennomføres, er normalt noe arbeidsgiver kan bestemme. Samtidig vil det som er avtalt i arbeidskontrakten ha noe å si. Dersom det står i avtalen at eiendomsmegleren skal arbeide i Trondheim, kan ikke arbeidsgiver uten videre forlange at vedkommende skal møte på jobb i Oslo sentrum fra nyttår av. Dette ville i så fall innebære en vesentlig endring av arbeidsforholdet og krever samtykke fra den ansatte. Mindre endringer i arbeidsted vil imidlertid kunne aksepteres. Dersom det skjer omstruktureringer og nedbemanninger i virksomheten, kan arbeidstakere likevel måtte finne seg i å flytte for å beholde jobben.
Arbeidsmiljøloven regulerer hva arbeidsavtalen må opplyse om. Fra 1. juli 2024 må arbeidsgiver også opplyse om at arbeidstaker skal arbeide på forskjellige steder dersom dette er tilfelle, eller om arbeidstakeren fritt kan bestemme sitt arbeidssted.
Lønn, bonus og provisjon
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsavtalen opplyser om lønn, og eventuelle tillegg og andre godtgjørelser. Den avtalte lønnen er et forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, og arbeidsgiver kan ikke i kraft av styringsretten nedjustere lønnen uten arbeidstakers samtykke.
For eiendomsmeglere er det mange ulike lønnsmodeller hvor det er vanlig å ha et større innslag av provisjon. NEFs egen undersøkelse fra 2021 viser at halvparten av meglerne gjerne har en kombinasjon av fastlønn og provisjon. Provisjon utgjør altså for mange eiendomsmeglere en helt sentral del av lønnen. I likhet med fastlønn regulert i arbeidsavtalen kan arbeidsgiver i utgangspunktet ikke endre bonus- og provisjonsordninger uten arbeidstakers samtykke. Mange arbeidsavtaler har imidlertid forbehold om at arbeidsgiver står fritt til å gjøre endringer i slike ordninger. I så vil dette kunne gi arbeidsgiver en mulighet til ensidig å endre disse.
Trekk i lønn
Arbeidsgiver kan gjennomføre trekk i lønn, dersom dette er nærmere fastsatt i arbeidskontrakten. Det er et krav etter en høyesterettsdom i 2021 at det konkrete trekket som skal gjennomføres må avtales særskilt og gjelde det aktuelle trekket. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, må avtalen om lønnstrekk være inngått i forbindelse med eller i etterkant av feilutbetalingen. Trekk i andre situasjoner kan konkretiseres på et tidligere tidspunkt, for eksempel at man i arbeidsavtalen blir enige om å trekke for kostnader til kantine, da helst med et fastsatt beløp. Det samme gjelder for trekk som forskuddslønn.
Pensjon og forsikringer
I utgangspunktet kan arbeidsgiver endre pensjonsordninger i bedriften, så lenge disse er i tråd med pensjonslovgivningen på området. På noen områder kan tariffavtaler regulerer denne adgangen, som for eksempel at arbeidsgiver først må drøfte slike endringer med de ansatte. Fra 1. juli i år er det et krav at arbeidsgiver skal identifisere i arbeidsavtalen hvilke pensjon og forsikringsordninger som gjelder, slik at den enkelte kan orientere seg om ordningenes innhold.
Medlemskap og kontingent
At man som eiendomsmeglerfullmektig eller eiendomsmegler er medlem av Norsk Eiendomsmeglerforbund, er noe arbeidsgiver i utgangspunktet ikke har noe med. Sammen med politisk overbevisning, religion og livssyn er medlemskap i forbund eller fagforeninger ikke noe som skal ha en diskriminerende effekt ved lønnsfastsettelse eller på andre områder, verken indirekte eller direkte. Arbeidsgiver kan velge å dekke medlemskapet i NEF. Hvis det står i arbeidsavtalen at arbeidsgiver dekker slikt medlemskap og dette er fremforhandlet som en del av avtalen, er ikke dette noe arbeidsgiver i utgangspunktet kan fjerne uten den ansattes samtykke. Er det derimot en ordning etablert av arbeidsgiver uten noen tilknytning til arbeidsavtalen, kan arbeidsgiver endre ordningen.
[1] Rt. 2000 s. 1602 i Nøkk-dommen (s.1609)
