gir langt mer detaljerte regler for hvordan modellene «leie til eie» og «deleie» kan brukes i borettslag og eierseksjonssameier. Boligutbyggere og andre som ønsker å tilby boligkjøpsmodeller på nyboligmarkedet bør sette seg inn i forslaget og komme med sine synspunkter. Av: Jacob Solheim (partner) og Victor Trimboli (advokat), begge fra Advokatfirmaet Føyen AS – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 4 2026 Fra rammeverk til konkret regulering De nye bestemmelsene i burettslagslova § 4-3 a og eierseksjonsloven § 23 a definerer leie til eie og deleie, og gir departementet hjemmel til å åpne for at juridiske personer kan eie flere boliger enn det som ellers ville vært tillatt. Forskriftsforslaget konkretiserer blant annet hvor stor andel av boligene juridiske personer kan eie, hvor lenge en leie til eie-avtale kan vare, hvilke minstekrav som skal gjelde for avtalene, hvordan kjøpsrett og bruksrett skal sikres ved tinglysing, hvem som skal betale felleskostnader ved deleie, og hvem som skal ha stemmerett i boligselskapet. Forslaget gjelder i hovedsak nye boligprosjekter og dermed nyboligmarkedet. Det legges altså ikke opp til en generell adgang for juridiske personer til å kjøpe seg opp i etablerte borettslag eller eierseksjonssameier for å tilby boligkjøpsmodeller der. Leie til eie: maks 30 prosent av boligene For leie til eie foreslår departementet at juridiske personer skal kunne eie inntil 30 prosent av boligene i nye borettslag eller eierseksjonssameier. I borettslag gjelder dette kjøp eller annet erverv fra aktører som nevnt i burettslagslova § 2-12, typisk utbygger. I eierseksjonssameier foreslås tilsvarende regel for erverv fra utbygger eller den som er hjemmelshaver på seksjoneringstidspunktet.
