• Fagartikkel

Kundetiltak ved personer under vergemål uten gyldig legitimasjon

I Rundskriv 11/2019[1] skriver Finanstilsynet at det ved etablering av kundeforhold for personer under vergemål som ikke har gyldig legitimasjon, etter en konkret risikobasert tilnærming, kan være tilstrekkelig å legge til grunn en uttalelse fra Fylkesmannen. Det forutsetter imidlertid at uttalelsen minimum inneholder kundens navn, fødselsnummer eller D-nummer og adresse, samt at det fremgår hvem som er verge og hvorvidt denne forvalter midlene på vegne av personen med hjemmel i vergemålsloven.

Spørsmålet er hva som kan anses som en «uttalelse fra Fylkesmannen» (i dag: Statsforvalteren)?

I forbindelse med salg for personer under vergemål er det en forutsetning at det 1) er opprettet vergemål, og 2) foreligger et vedtak fra Statsforvalteren om samtykke til salg av en nærmere definert eiendom som tilhører vergehaver.

Tidligere var det slik at vergen, for å kunne inngå salgsoppdrag på vegne av den vergetrengende, måtte fremlegge både vergeoppnevnelsen og vedtak om samtykke til salg av den konkrete eiendommen.

Etter det NEF erfarer, utarbeider Statsforvalteren i dag i tillegg en egen attest – vergefullmakt for salg av eiendom – i forbindelse med at det fattes vedtak om samtykke til salg. Attesten er utarbeidet for at vergen ikke skal være nødt til å fremlegge taushetsbelagte opplysninger om vergehaver som ikke er nødvendige for å ivareta salget, og er ment brukt overfor bl.a. Statens Kartverk og megler (se eksempel).

NEF har vært i kontakt med Finanstilsynet og fått avklart at så lenge det fremkommer av attesten:

– hvem som er vergehaver (navn, fødselsnummer eller D-nummer og adresse),
– hvem som er verge (navn og fødselsnummer eller D-nummer),
– at Statsforvalteren har gitt samtykke til at vergen kan selge vergehavers eiendom, samt
– at det etter en konkret risikobasert tilnærming anses forsvarlig,
så kan attesten anses som «uttalelse fra Fylkesmannen» (i dag: Statsforvalteren), og benyttes i forbindelse med etablering av kundeforhold når vergehaver ikke har gyldig legitimasjon.

For det tilfelle at vergen ikke har mottatt, eller ikke fremlegger, attest fra Statsforvalteren, vil vergen som nevnt innledningsvis, være nødt til å fremlegge både dokumentasjon på at vedkommende er oppnevnt som verge, typisk vergeoppnevnelsen, og vedtak om samtykke til salg for å kunne inngå salgsoppdrag med megler.

I vergeoppnevnelse vil det måtte fremgå både hvem som er vergehaver og hvem som er verge, identifisert med navn og fødselsnummer/D-nummer. Når det gjelder vedtak om samtykke til salg, hvor den konkrete eiendommen vil være identifisert, vil dette (vedtaket) være adressert til vergen og vergen er derfor bare identifisert med navn. Vergehaver er imidlertid, etter vår erfaring, identifisert med navn og fødselsnummer/D-nummer. Basert på dette antar vi derfor at vergeoppnevnelsen og vedtak om samtykke til salg må kunne behandles på samme måte som attesten de utsteder, og anses som tilstrekkelig «uttalelse fra Fylkesmannen» når det gjelder krav til kundetiltak for personer under vergemål som ikke har gyldig legitimasjon.

Vi understrekker imidlertid at unntaket fra hovedregelen – altså at kundens identitet (her: vergehavers identitet) skal bekreftes på bakgrunn av gyldig legitimasjon – kun kan benyttes der vergehaver ikke har gyldig legitimasjon og det anses forsvarlig basert på en konkret, risikobasert vurdering.

Avslutningsvis gjør vi for ordens skyld oppmerksom på at Statsforvalterens attest – vergefullmakt for salg av eiendom – og vedtak om samtykke til salg, kan benyttes som dokumentasjon på at Statsforvalteren har samtykket til overdragelsen i forbindelse tinglysing. Det er med andre ord ikke lenger nødvendig at Statsforvalteren samtykker direkte på det dokumentet som skal tinglyses. Lempingen gjelder imidlertid kun i forhold til de dokumentene som vanligvis inngår i et megleroppdrag, nærmere bestemt meglers pantedokument med urådighetssperre (sikringspantedokumentet) og hjemmelsdokument (skjøte, hjemmelserklæring eller hjemmel til andel i borettslag) – se Rundskriv for Tinglysingen | Kartverket.no pkt. 3.6 Vergemål.

Eksempel til sak: Fiktivt eksempel, basert på Statsforvalteren i Oslo og Vikens mal


[1] Se veiledning-til-etterlevelse-av-hvitvaskingsregelverket-i-eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf (finanstilsynet.no) pkt. 7.6

Del artikkel: