For en tid tilbake fikk vi spørsmål fra en eiendomsmegler om i hvilken grad og i hvilket omfang en selger kan benytte seg av informasjonen som er ført inn i budjournalen.
Av: advokat MNA Nina Fodstad Skumsrud, Fagsjef NEF
I den konkrete saken var det mistanke om at selger ønsket å gi en kopi av budjournalen til en nabo som var i ferd med selge sin bolig. Tanken var nok at ved å gi naboen journalen, kunne naboen ta direkte kontakt med de av budgiverne som ikke hadde vunnet frem i den første budrunder.
Naboen kunne så tilby disse å kjøpe hans bolig, som forutsetningsvis er tilnærmet lik den andre boligen disse budgiverne hadde bydd på. Naboen vil ved å motta journalen få førstehåndskunnskap om hvem som var budgivere, hva budgivere har bydd, hvilke forbehold de eventuelt har tatt mv.
Oppslag
Vi har også hørt eksempler på at en selger av en leilighet i en blokk har slått opp en kopi av budjournalen på felles tavle i oppgangen, slik at andre som eventuelt vurdere å selge tilsvarende leilighet i oppgangen kan få informasjon om potensielle kjøpere.
Dette er selvfølgelig problematisk!
Plikten til å føre budjournal er nedfelt i eiendomsmeglingsforskriften § 3-5 jf. § 3-1.
Forskriftsbestemmelsen lyder:
Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag.
Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger:
a) tidspunkt for når budet er mottatt,
b) budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer,
c) budets størrelse,
d) eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike forbehold,
e) akseptfrist, og
f) tidspunkt for avslag eller aksept.
Kvalitetssikring
Budjournalen er en viktig og naturlig del av kvalitetssikringen av eiendomsmeglingstjenesten. Kvalitetssikring er også noe av begrunnelsen bak bestemmelsen i eiendomsmeglingsforskriften § 6-4, hvor det fremgår at en kopi av budjournalen skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Formålet med å utlevere journalen til selger og kjøper er å dokumentere at budrunden har gått for seg på en ordnet og korrekt måte, og det gjøres ved å skape åpenhet.
Den informasjonen kjøper og selger får utlevert er ment for dem, og det er naturligvis ikke meningen at denne informasjonen skal kunne distribueres videre til andre som kunne hatt nytte av den.
I strid med formålet
En selger som etter eget salg distribuerer budjournalen til naboer og/eller mer tilfeldige personer, utleverer i slike tilfeller personlige og til dels økonomiske opplysninger om budgivere, og benytter seg av journalen i strid med formålet.
Henstiller
Utfordringen er at en eiendomsmegler nok ikke kan si at det er ulovlig for en forbruker å distribuere journalen på en slik måte. At det ikke er ulovlig er dog ikke til hinder for at eiendomsmegler klart og tydelig henstiller egne kunder – både selger og den som ender som kjøper – om ikke å utlevere journalen.
En slik henstilling kan, i tillegg til at utlevering vil være i strid med formålet, også begrunnes i hensynet til respekt for de øvrige budgiverne som ikke har samtykket til at informasjon om deres personlige og økonomiske forhold blir utlevert andre.