Boplikt for en eiendom betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikt kan både legges på landbrukseiendommer og på boligeiendommer.
Boplikten for eiendom er begrunnet i at det skal bo folk på eiendommene. Enten fordi det er gårdsbruk eller fordi det er bolighus i spesielle områder.
Boplikt kommer i utgangspunktet fra tre ulike regelsett i konsesjonsloven.
Boplikt i kommuner med nullgrense – (nedsatt konsesjonsgrense) er den som oftest omtales når det gjelder boplikt for bolig og fritidseiendommer. Det er en rekke kommuner som har vedtatt nullgrense for hele eller deler av kommunen. Dette gjelder særlig kommuner langs kysten, eller på fjellet. Boplikten vil være oppfylt så lenge noen bor på eiendommen, og det går greit å leie ut.
Rundt 80 kommuner i Norge har slik innskrenkning i boplikten.
I slike kommuner er det altså ikke lov til å kjøpe en helårsbolig for ikke å bo i den – altså bare bruke den som hytte i begrensede tidsrom.
Lovbestemt boplikt får man hvis man overtar en landbrukseiendom over en viss størrelse fra nær familie eller fra en som har odelsrett til eiendommen.
Boplikt som et vilkår for å få konsesjon får man hvis man kjøper en konsesjonspliktig eiendom på det åpne markedet. Dette vil først og fremst være snakk om landbrukseiendom, for eksmpel småbruk av litt størrelse.
Les mer: Mer om boplikt kan du lese i en fagartikkel fra Landbruksdirektoratet på nef.no.
