Det er ikke fritt frem å bruke en eiendom slik man selv ønsker. Alle bygg er godkjent for en bestemt bruk – for eksempel som bolig, kontor, lager, restaurant eller forretning. Skal bygget tas i bruk til noe annet enn
det som er godkjent, kan dette utløse søknadsplikt. Men hvor går egentlig grensen – når må man søke, og når kan man la være? Av: Markus Seim Loftås, fast advokat og Ingrid Sævold Moe, partner i Wikborg Rein advokatfirma – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 4 2025 Bakgrunn, begrunnelse og aktualitet Spørsmålet om lovlig bruk og behovet for bruksendring kan oppstå i mange sammenhenger: Når en boligeier ønsker å gjøre boden om til kjellerstue, når en gårdeier bytter leietaker og må vurdere om den nye virksomheten er i tråd med det som er tillatt, eller når en kjøper – typisk i en due diligence-prosess – vil forsikre seg om at bygget faktisk brukes slik det er godkjent. Bakgrunnen for søknadsplikten er at ulik bruk stiller ulike krav både til bygget og omgivelsene. Et kontor har for eksempel helt andre krav til dagslys, rømningsveier og parkering enn et lager uten faste arbeidsplasser. En endret bruk kan derfor utløse nye tekniske krav eller medføre en annen belastning på nærmiljøet. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen vurdere den nye bruken opp mot lovens krav, gjeldende arealplaner og bygningstekniske bestemmelser før den kan godkjennes. Konsekvensene av å bruke et bygg i strid med tillatelsen kan bli store. Kommunen kan følge opp ulovligheter etter plan- og bygningsloven kapittel 32, med pålegg om retting, tvangsmulkt eller forelegg. I mer alvorlige tilfeller kan også overtredelsesgebyr ilegges. Derfor handler dette ikke bare om formaliteter, men også om å ha god kjennskap til regelverket, slik at risiko reduseres og kostbare feil kan unngås. Når oppstår en søknadspliktig
