Statsbudsjettet for 2026 gir dessverre få svar på hvordan vi skal løse en av vår tids store samfunnsutfordringer: Ubalansene i bolig- og leiemarkedene truer boligforsyningen på sikt. Uten kraftfulle grep for å stimulere til økt boligbygging og boligutleie, risikerer vi en systemkrise som rammer både husholdninger og arbeidsmarked.
Regjeringen har satt ambisiøse mål om 150 000 nye arbeidsplasser og 130 000 nye boliger innen 2030. Disse målene er uløselig knyttet sammen.
Hvordan skal vi lykkes med sysselsetting og verdiskaping dersom boligforsyningen svikter?
Vi mener regjeringens budsjettforslag ikke leverer på dette området.
For det første er anslaget om en økning i boliginvesteringene på nesten 12 prosent i 2026 urealistisk. Nyboligmarkedet er fortsatt svakt, mange prosjekter står stille, og forbrukerne velger brukt fremfor nytt. Situasjonen er kritisk for mange boligutviklere.
For det andre bremses utviklingen av særnorske byggekrav, trege reguleringsprosesser, høye renter og skatter på sekundærbolig. Mange aktører opplever inntektssvikt, samtidig som de må betjene høye rentekostnader på dyre tomter de ikke får bygget ut.
For det tredje mangler budsjettet virkemidler for å møte de demografiske endringene vi står overfor. Kommunene får økte frie inntekter, men ingen insentiver til å regulere boliger som faktisk møter befolkningens behov.
I tillegg vil regjeringens endringer i formuesverdsettelsen av boliger – og mulig økt kommunal eiendomsskatt – kunne dempe boligbyggingen og forverre utleiemarkedet. NEF mener endringen bør være provenynøytral. De økte inntektene anslått til 435 millioner kroner, på dyre boliger, bør brukes til å redusere formuesskatten på alle boliger.
Avvikling av borettslagsmodellen («flertrinnsmodellen» som regjeringen kaller den) kan også føre til at tomter ikke blir brukt til boligbygging i pressområder. NEF mener borettslagsmodellen bør videreføres for utviklingseiendommer, slik at man fremdeles kan konvertere eiendommer fra næring til bolig.
Vi ber derfor komiteen om å bidra til noen nødvendige grep det neste året:
For det første: Innfør måltall for boligbygging og belønn kommuner som når målene.
For det andre: Reduser formuesverdien for sekundærbolig betydelig for å stimulere utleiemarkedet.
For det tredje: Kutt markant i byggtekniske krav som ikke gir reell gevinst for sikkerhet eller miljø.
Og viktigst av alt: Unngå økt boligbeskatning. Det vil bare forsterke fallet i boligbygging og svekke utleiemarkedet.
Boligforsyning er ikke bare et spørsmål om tak over hodet – det er en forutsetning for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Derfor bør statsbudsjettet 2026 bli startskuddet for en mer kraftfull boligpolitikk.
Takk for oppmerksomheten.
