NEF er profesjonsforbundet for eiendomsmeglere, meglere og advokater som arbeider med eiendomsmegling. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932, og våre medlemmer har i over 90 år bidratt til trygg bolighandel. NEF har i dag over 4000 medlemmer og tilknyttede. Flere av våre medlemmer er også foretakseiere.
NEF er enig i at digital motstandsdyktighe t er viktig, men er kritisk til forslaget om at eiendomsmeglingsforetak skal omfattes av DORA-loven.
Eiendomsmeglerforetak er i dag underlagt IKT-forskriften. Som det fremgår av høringsnotatet er det en politisk målsetning å redusere næringslivets administrative kostnader blant annet knyttet til pålagte regler. I Prop. 158 L (2016-2017) og Prop. 41 L (2024-2025) er det uttalt at forenklinger også skal gjelde for eiendomsmeglingsbransjen. Å pålegge bransjen et betydelig omfangsrikt og mer detaljert regelverk harmoniserer dårlig med denne målsetningen, særlig når det ikke foreligger et dokumentert reelt behov for innstramningen.
I høringsnotatet fremgår det at konsekvensene av kravene i DORA vil være mest fremtredende hos de mindre foretakene. Ifølge tall fra Finanstilsynet pr. 17. desember i år hadde 493 foretak tillatelse til å drive eiendomsmeglingsvirksomhe t. 71 % av disse foretakene (350 foretak) hadde 10 eller færre ansatte, og 88 % (434 foretak) hadde inntil 20 ansatte. Forslaget vil følgelig ramme et betydelig antall små og mindre foretak.
Det er på det rene at de administrative kostnadene vil øke dersom bransjen underlegges nye og strengere krav. En kostnadsøkning vil fordyre eiendomsmeglingstjenester, hvilket igjen kan føre til at færre kan eller velger å benytte eiendomsmegler når de skal selge boligen sin. Dette vil gi en mindre trygg bolighandel. Kostnadsøkningen vil også kunne svekke konkurransen ved at mindre foretak ikke vil kunne drive videre.
Istedenfor at eiendomsmeglerforetak skal underlegges DORA-loven, foreslår NEF at eiendomsmeglerforetak for fremtiden skal omfattes av kravet til hendelsesrapporering etter IKT-forskriften § 9 ved alvorlige IKT-hendelser som er relatert til oppgjørsfunksjonen hos eiendomsmeglerforetak. Rapporteringsplikt i slike tilfeller vil gi Finanstilsynet den informasjonen tilsynet etterlyser i høringsnotatet.
For det tilfelle at eiendomsmeglerforetak likevel skulle omfattes av DORA-loven mener NEF at kun de større foretakene bør underlegges det fulle rammeverket for risikostyring. Større foretak bør, etter NEFs oppfatning, være foretak med mer enn 20 ansatte. Foretakenes midler på klientkonto alene bør uansett ikke være avgjørende for om foretak må etterleve det fulle rammeverket eller ikke.
For ordens skyld bemerkes det at eiendomsmeglingsforetak i tillegg til eiendomsmegling bare kan drive virksomhet som har naturlig sammenheng med eiendomsmegling og som ikke er egnet til å svekke tilliten til foretakets integritet og uavhengighet, jf. eiendomsmeglingsloven § 5-1 første ledd. For alle praktiske formål har eiendomsmeglingsforetak pr. i dag ikke flere konsesjoner som omfattes av DORA-loven.
Eventuelle utfordringer knyttet til at samme foretak pga. ulike konsesjoner skal være underlagt både DORA-loven og ikke, vil således ikke være en problemstilling for eiendomsmeglingsbransjen.
For øvrig bemerkes det at det ikke kan legges vekt på at den tilsynsmessige oppfølgingen av IKT vil bli krevende for Finanstilsynet dersom IKT-forskriften opprettholdes all den tid et krav om å følge DORA-loven, som nevnt foran, vil få betydelig konsekvenser for eiendomsmeglingsbransjen.
