Notat 19.10.23 Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen
Les også: Statsbudsjettet 2024, Prop. 1 S (2023–2024)
Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er bekymret for at regjeringen undervurderer fallet i boliginvesteringer og sannsynlige konsekvenser for norsk økonomi og for boligforsyningen til en voksende befolkning.
Boliginvesteringene og boligkrisen
I statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen en vekst i boliginvesteringer på 1,6 prosent i 2023 og 0,3 prosent i 2024. Under høringene i oktober 2022 påpekte NEF at anslagene var fullstendig urealistiske. All kunnskap om salg og produksjon av nye boliger gjennom 2022 tilsa et kraftig fall i boliginvesteringer i 2023. På denne måten underkommuniserte regjeringen utfordringene i landets største fastlandsindustri. Dette bidro til svak kriseforståelse i både regjering og Storting, og dermed lav prioritet i statsbudsjettet.
Situasjonen per nå er at vi har det største fallet i boliginvesteringer siden 90-tallet (statistikk fra Boligprodusentene og Samfunnsøkonomisk Analyse). Det er foreløpig få tegn til bedring selv om inflasjonen er lavere og styringsrenten er nær toppen. Det har vært en kontinuerlig forverring i markedssituasjonen de siste 24 månedene. Krisen har forsterket seg gjennom 2023. Mye kompetanse og kapasitet vil forsvinne som følge av lav aktivitet i boligindustrien. Med så lavt boligsalg må vi forvente et kraftig fall i sysselsetting i byggenæringen. All erfaring tilsier at jo dypere krisen blir, jo lenger tid vi det ta før kapasiteten i boligproduksjonen tar seg opp til normale nivåer.
I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen registrert at boliginvesteringene faller kraftig i 2023 og anslår et fall på 15 prosent, hvorav det meste av fallet allerede er inne i statistikkene. Det er imidlertid bekymringsfullt at regjeringen deretter anslår et noe mer moderat fall i 2024 med 4 prosent før de så anslår en vekst i boliginvesteringene på hele 15,6 prosent i 2025. Dette framstår igjen som helt urealistisk. All erfaring etter finanskrisen i 2007-2009, tilsier at det vil ta flere år før kapasiteten i byggenæringen er tilbake på tilfredsstillende nivåer etter et dypt fall. Det betyr at sysselsettingen kommer til å være vesentlig lavere og boligforsyningen langt svakere enn regjeringen legger til grunn de nærmeste årene.
Etter vårt skjønn må regjeringen erkjenne boligkrisen og invitere bransjeaktørene til et aktivt samarbeid for å dempe skadevirkningene, og søke gode langsiktige løsninger. Boligpolitikk ble løftet høyt i regjeringsplattformen, men innsatsen har primært vært knyttet til tiltak som vil hjelpe noen få. Det er varslet en stortingsmelding til våren, 2,5 år inn i stortingsperioden. De siste årene er det brukt lite tid og ressurser på brede tiltak som kan hjelpe mange. Befolkningen vokser sterkt. En svak boligforsyning vil kunne skape store økonomiske utfordringer og større forskjeller mellom folk i årene som kommer. Presset på eierlinjen i den norske boligmodellen vil øke så lenge boliginvesteringene faller. Fraværet av kriseforståelse bidrar til å forsterke krisen.
Kriseforståelsen bør også reflekteres i statsbudsjettet for 2024. NEF har forståelse for at det er behov for en stram finanspolitikk, men innretningen på statsbudsjettet bør i større grad hensynta utfordringene i boligindustrien og boligmarkedet. Det bør stimuleres til økt aktivitet.
Alle positive signaler vil på sikt bidra til å bedre situasjonen. Tiltak som kan vurderes på kort sikt er blant annet:
- Utvidelse av rammene for BSU for å stimulere flere til å spare egenkapital til kjøp av bolig
- Likestilling av formuesbeskatningen av sekundærboliger med aksjer, for å stimulere til et høyere forhåndssalg i boligprosjekter og styrke tilbudet i leiemarkedet
- Utvidet bruk av startlånsordningen i Husbanken
- Opphevelse av den utvidete arbeidsgiveravgiften for boligprodusenter
I tillegg bør regjeringen vurdere en endring i utlånsforskriften som gir førstegangskjøpere tilgang til lån med redusert egenkapital – mot rentebinding eller annen form for sikring.
