Finanstilsynet

Finanstilsynet, tidligere Kredittilsynet (frem til 1. januar 2010), ble opprettet 24. mars 1986 i medhold av lov 7. desember 1956 nr. 1, med endring 7. juni 1985. Finanstilsynet er et selvstendig forvaltningsorgan med eget styre, og bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet.

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, betalingsforetak, finansstiftelser, forsikringsselskap, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltning og markedsatferd i verdipapirmarkedet, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnotert foretak og med markedsatferd i verdipapirmarkedet.

Finanstilsynets adresse:

Postboks 1187 Sentrum

0107 Oslo

Tlf.: 22 93 98 00

E-post: post@finanstilsynet.no

www.finanstilsynet.no

Finanstilsynets hovedoppgave

Finanstilsynets hovedoppgave som tilsynsmyndighet fremgår av finanstilsynsloven § 3 første ledd som kan kalles tilsynets formålsparagraf:

«Tilsynet skal se til at de foretak det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, dens formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter».

Finanstilsynet har en viktig rolle i arbeidet med forbrukerbeskyttelse, og hensynet til forbrukerinteresser står sentralt i tilsynet med eiendomsmeglere. Finanstilsynet fører også tilsyn med at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven etterlever pliktene etter hvitvaskingsreglene.

Finanstilsynet fører tilsyn med eiendomsmeglingsforetak, samt den eiendomsmeglingsvirksomhet som utøves i advokatvirksomheten til landets advokater og i boligbyggelagene.

Målsetting med eiendomsmeglingstilsynet

Finanstilsynets hovedoppgave når det gjelder tilsyn med eiendomsmegling er å bidra til at kjøpere og selgere i eiendomsmarkedet tilbys et formidlingsapparat som muliggjør at omsetning av fast eiendom gjennom mellommann skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte. Det blir ført kontroll med at foretakene, advokatene og boligbyggelagene driver megling i samsvar med kravene som følger av lov og forskrift, blant annet at virksomheten drives i samsvar med god meglersikk.

For å sikre et slikt trygt og effektivt formidlingsledd ser tilsynet det som vesentlig å stille krav til aktørenes økonomiske og faglige/etiske standard. Kjøp og salg av fast eiendom er normalt av de tyngre avgjørelser som tas i en privatøkonomi.

Derfor er kravet til meglers uavhengighet sentralt i lovreguleringen av eiendomsmegling. Videre er fremleggelsen av korrekte og fullstendig opplysninger om eiendommen, en pålitelig og forsvarlig budgivning, samt en trygg og effektiv oppgjørsgjennomføring viktige elementer i reglene for utføring av eiendomsmeglingsoppdraget. 

Konkrete tilsynsoppgaver

Finanstilsynsloven § 3 annet og tredje ledd slår fast:

«Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og skal ellers gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet som tilsynet finner nødvendig. Foretaket plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll foretakets protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art

Hvis opplysningsplikten som er pålagt foretaket etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i foretaket.  Foretaket skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet, følgeskriv A til lønns- og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og revisjonsberetning.»

Finanstilsynets virkemidler kan deles inn i fire hovedgrupper:

• Tilsyn og kontroll
• Forvaltning
• Regelverksutvikling
• Informasjon og kommunikasjon

Forvaltningsoppgavene er bl.a. å påse at foretak og personer som driver eiendomsmegling oppfyller kravene i eiendomsmeglingsloven. Eiendomsmeglerbrev utstedes til personer som oppfyller kravene til fagkompetanse og personlig egnethet. Videre påser Finanstilsynet at eiendomsmeglingsforetak løpende oppfyller kravene til bl.a. økonomi, sikkerhetsstillelse og faglig ledelse.

Finanstilsynet besvarer henvendelser fra publikum og informerer aktørene i eiendomsmeglingsbransjen om forståelse av eiendomsmeglingslovens bestemmelser. Finanstilsynet mottar også en rekke henvendelser fra publikum vedrørende foretak med bevilling for eiendomsmegling samt advokaters eiendomsmegling. Opplysninger som fremkommer på denne måte nyttes i forbindelse med de alminnelige tilsynsoppgaver.

Finanstilsynet deltar i utviklingen av regelverket ved utarbeidelse av forslag til lovendringer og forskrifter eller ved å avgi høringsuttalelser. 

Tilsyn og kontroll

Finanstilsynet henter halvårlig inn oppgaver fra eiendomsmeglingsforetakene. Oppgavenes innhold tar sikte på å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke foretakenes:

• Resultatutvikling og inntjeningsevne
• Soliditets- og egenkapitalutvikling
• Likviditet
• Klientmiddelbehandling

Av disse er kravene om oppbevaring av klienters midler adskilt fra egne, og at eiendomsmeglingsforetakene må være suffisiente (ha positiv egenkapital) og solvente (være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller) absolutte krav som, dersom de ikke etterleves, vil kunne medføre bortfall av tillatelse.

Halvårsrapporten, som leveres via nettportalen Altinn, skal utfylles med tall fra resultatregnskapet og balansen for rapporteringsperioden. I tillegg skal en del generelle opplysninger om selskapets drift fremkomme, herunder bl.a. opplysninger om det totale tall for gjennomførte formidlinger og formidlingenes verdi, en spesifikasjon mht. hvilke typer eiendommer som er blitt formidlet – bolig- eller næringseiendom – og hvorvidt det dreier seg om salgs- eller utleieoppdrag samt antall omsetninger etter bustadoppføringsloven. Det skal også opplyses om det er iverksatt rettslig prosess mot selskapet eller om det er fastslått ansvar i forbindelse med meglingsvirksomheten. Videre skal det opplyses om eventuelle anmerkninger i den uavhengige bekreftelsen om den interne kontrollen. Det skal også opplyses om foretaket benytter kontraktsmedhjelper ved oppgjør, og i tilfelle hvem, eventuell kjedetilknytning, samt IT-system (saksbehandlingssystem) og hvem som drifter systemet. 

Meglingsforetaket skal i særskilt rapport besvare en rekke kontrollspørsmål vedrørende klientmidler, bl.a. hvorvidt det er samsvar mellom klientmiddelansvaret i regnskapet og innestående på klientkonto. Rapporten skal bekreftes av revisor.

Frist for innlevering av halvårsrapporten er 1. mars og 1. september. Rapporten er ett av grunnlagene for Finanstilsynets risikobaserte utvelgelse av de foretak som underlegges ytterligere tilsynsmessig oppfølging, for eksempel stedlig tilsyn.

Finanstilsynet legger stor vekt på at tidsfristene blir overholdt. Det gis ikke dispensasjon fra fristen for innsending av oppgave. Manglende overholdelse av tidsfristene kan medføre at foretaket blir ilagt dagmulkt, jf. avsnittet «Pålegg og sanksjoner» nedenfor. Ved gjentatte forsinkelser kan Finanstilsynet vurdere å trekke tilbake tillatelsen til å drive eiendomsmegling.

Pålegg og sanksjoner

Pålegg

Finanstilsynet vil kunne gi foretakene pålegg med hjemmel i eiendomsmeglingsloven § 8-1 og finanstilsynsloven § 3 og § 4. Pålegg vil bli gitt der meglingsvirksomheten ikke skjer på lovmessig måte, uavhengig om det omhandlede forhold er avdekket gjennom tilsynets egne undersøkelser, eller ved henvendelse fra publikum, omtale i media eler lignende. Påleggene kan dreie seg om å avgi opplysninger om forespurte forhold, eller pålegg om å innrette virksomheten i samsvar med lovens regler. Det gis normalt en tidsfrist for foretaket til å etterkomme pålegget.

Sanksjoner/reaksjoner

For at Finanstilsynet skal kunne drive sitt tilsynsarbeid på en tilfredsstillende måte har tilsynet ulike reaksjonsmåter for å få gjennomført sine avgjørelser. Finanstilsynet vil initiere ulike sanksjoner for å oppnå det ønskede resultat.

Finanstilsynsloven § 10 gir Finansdepartementet hjemmel til å ilegge foretakene dagmulkt dersom vedkommende unnlater å etterkomme et pålegg, f.eks. om å avgi regnskapsopplysninger. Denne hjemmelen er delegert til Finanstilsynet. Videre har man hjemmel til å kalle tilbake vedkommendes tillatelse og kreve virksomheten stanset hvis forholdet er av en slik karakter at man finner det utilrådelig å la virksomheten fortsette, f.eks. dersom det unnlates å stille lovmessig sikkerhet.

Dersom virksomheten allikevel ikke opphører etter Finanstilsynets pålegg, eller dersom forholdene ellers tilsier det, vil man kunne gå til politianmeldelse. Man vil også i særlige tilfelle finne at hensynet til godtroende publikum tilsier at disse bør advares gjennom kunngjøring i media. Slik kunngjøring kan foretas uavhengig av om sanksjoner vurderes benyttet. Advarsel til publikum kan også gis om aktører som markedsfører sine eiendomsmeglingstjenester uten å ha nødvendig konsesjon og sikkerhetsstillelse til å drive eiendomsmegling.

Finanstilsynet, januar 2018