Lenge var det antatt at utleiere måtte søke om strømstøtte for leietakere uten egen strømmåler, dersom slike leietakere skulle få støtte etter den nye strømstøtteordningen for næringsdrivende. Etter en helomvending kun to dager etter at det detaljerte regelverket for strømstøtteordningen ble lansert, åpner Regjeringen likevel opp for at leietakere selv kan søke om støtte basert på viderefakturerte kostnader fra utleier. Utleiere må likevel samordne med leietakere hvem som skal søke støtte, og også være oppmerksomme på regler om utbyttebegrensning, kompliserte vilkår for hvem som faktisk omfattes av ordningen, og ikke minst den svært korte søknadsfristen.
Av: Advokat/partner Christine Haugstvedt Downing og advokatfullmektig Magnus Askeland – begge i Deloitte Advokatfirma – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 6 2022)
Strømstøtten for næringsdrivende
- Ordningen ble opprinnelig annonsert den 16. september 2022 av Regjeringen, etter en periode med svært høye strømpriser
- Formålet med ordningen er å etablere en midlertidig tilskuddsordning for strømintensitive foretak som i en overgangsperiode trenger hjelp til å omstille seg i lys av høye strømpriser
- Den 22. november ble forskriften som fastsetter de nærmere detaljene for ordningen kunngjort, og det ble samtidig åpnet for søknader etter ordningen på Internett-siden energitilskuddsordningen.no
- Det er en absolutt søknadsfrist for ordningen satt til den 11. desember, og utbetalinger etter ordningen forventes gjennomført før nyttår
Den 22. november kunngjorde Regjeringen en forskrift som fastsetter de nærmere vilkårene for strømstøtteordningen for næringsdrivende, som opprinnelig ble lansert i september. Det mest oppsiktsvekkende med forskriften, er at det er fastsatt en absolutt søknadsfrist allerede 11. desember 2022. Dette er fordi Regjeringen ønsker at utbetalingene etter ordningen skal skje allerede før nyttår.
Regjeringen har videre bestemt at alle søknader om strømstøtte skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører, uavhengig av søknadsbeløp. Denne bekreftelsen må etter forskriften skje før søknaden sendes inn.
Den aktuelle tidsperioden det vil kunne søkes støtte for, er 4. kvartal 2022 (oktober, november og desember). Selve søknaden om støtte skal som hovedregel baseres på fakturert forbruk for de måneder i tilskuddsperioden det foreligger faktura for på søknadstidspunktet. Dette vil for eksempel bety at man søker støtte for oktober, november og desember basert på fakturaen for oktober. Regjeringen åpner likevel også for at man kan søke på bakgrunn av fakturert forbruk i 2021, 2020 eller 2019.
Det er lagt opp til to ulike «støttetrinn» etter ordningen, der virksomheter på støttetrinn 1 vil ha rett på støtte tilsvarende 25 % av strømutgiftene ved strømpris over 70 øre per kWh. Virksomheter på støttetrinn 2 vil ha rett på støtte tilsvarende 45 % av strømutgiftene over 70 øre per kWh. For å komme opp på støttetrinn 2, må man gjennomføre nærmere forhåndsdefinerte energitiltak. Disse energitiltakene er nærmere definert i selve forskriften. Det er mulig å søke om egen separat støtte etter forskriften for å gjennomføre slike energitiltak.
I den opprinnelig kunngjorte forskriften av 22. november 2022, fastsatte Regjeringen at fakturaer som skal inngå i søknaden, må være fakturert til den virksomheten som søker, og ikke til andre foretak. Denne noe spesielle innretningen av ordningen ville ført til at utleiere måtte ha søkt om støtte for leietakere som ikke har egen strømmåler.
To dager etter at forskriften ble opprinnelig kunngjort, ble det imidlertid føyd til en ny paragraf i forskriften som åpner for at leietakere og andre som får viderefakturert strømkostnader, selv vil kunne søke om strømstøtte på grunnlag av de viderefakturerte kostnadene. I denne forbindelse understrekes det at det fortsatt vil være adgang for utleiere til å søke om strømstøtte på vegne av leietakere, men denne adgangen er nå betinget av at leietaker ikke selv søker om strømstøtte. Det vil naturligvis ikke være adgang til å oppnå strømstøtte flere ganger for samme faktiske strømforbruk.
I de aller fleste utleieforhold, vil avtalepartene ha valgt én av to løsninger: Enten har leietaker selv en egen strømmåler for sitt eksklusive leieareal, og betaler strømkostnader basert på denne målerens beregninger. Eller så har leietaker ikke en egen strømmåler, og betaler strøm som en del av felleskostnadene fakturert fra utleier. Dersom en utleier har leietakere i sistnevnte kategori, er det nå viktig at partene samordner seg med tanke på strømstøtten, slik at det ikke søkes «dobbelt» for samme strømforbruk.
Det er ikke rett frem å ta stilling til hvorvidt en virksomhet er berettiget støtte etter ordningen eller ikke. Det sentrale vilkåret er at søker må ha hatt «høy strømintensitet» i 1. halvår 2022. Dette innebærer et krav om at virksomheten må ha hatt strømutgifter på 3 prosent eller mer av virksomhetens omsetning i denne perioden. Det er imidlertid også en rekke andre vilkår som må være oppfylt, for at en virksomhet skal være berettiget støtte etter ordningen.
Et vilkår som kan være utfordrende for en del potensielle søkere, er vilkåret om at virksomheten må ha gjennomført en «energikartlegging». Denne kartleggingen skal gi en oversikt over hvilke energibærere virksomheten benytter, energimengden som benyttes og kostnader knyttet til energibruken fordelt på energibærere. Minimum tre aktuelle tiltak for å redusere energibruken skal identifiseres og settes opp i en prioritert rekkefølge.
Et annet vilkår er at virksomheten må være skattepliktig til Norge. Her legges det imidlertid opp til at institusjoner/organisasjoner som er unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32, likevel omfattes hvis organisasjonen har en omsetning på 50 000 kroner årlig, eller dersom hoveddelen av virksomheten er skattepliktig.
Det er også fastsatt en alminnelig utbyttebegrensning for virksomheter som mottar støtte etter ordningen. Denne begrensningen vil imidlertid kun gjelde fra forskriftens ikrafttredelse den 22. november 2022, og frem til og med 31. desember 2023. Alle disposisjoner som omfattes av det skatterettslige utbyttebegrepet (jf. sktl. § 10-11 annet ledd) vil i realiteten omfattes av utbyttebegrensningen.
Det er bestemt at konsern skal søke samlet. Det selskapsrettslige konsernbegrepet legges til grunn, slik at det er tilstrekkelig med mer enn 50 prosent eierandel i et datterselskap for at det skal foreligge et konsern. Den øvre grensen for strømstøtte på 3,5 millioner kroner beregnet ut fra strømforbruk, vil også håndheves på konsernnivå, slik at ett konsern ikke kan få mer enn denne summen utbetalt beregnet ut fra strømforbruk.
Utbetalinger etter ordningen vil sannsynligvis bli gjennomført allerede for nyttår, og vi forstår forskriften slik at det ikke vil foretas noen aktiv eller manuell kontroll av søknadene før beløpene utbetales. Det legges imidlertid opp til at det vil gjennomføres stikkprøvekontroller mot støttemottakere etter at støtten er betalt ut. Dersom myndighetene finner ut at det er utbetalt støtte i strid med forskriftens mange vilkår, skal det uriktige beløpet tilbakebetales, med tillegg av renter fra tildelingstidspunktet og frem til tilbakebetaling skjer.
