i Eiendomsmegleren nr. 3 2025 En utfordrende periode for sekundærboligen Sekundærboliger utgjør tradisjonelt størsteparten av leieobjektene på det norske utleiemarkedet. Høye renter har imidlertid gjort privat boligutleie til en krevende øvelse de siste årene, og det rapporteres om at boligutleie ikke har vært mindre lønnsomt på lenge. Mange velger likevel å beholde sekundærboligen sin som en langsiktig investering. Som eiendomsmegler er det i et slikt marked desto viktigere å være klar over hvilke juridiske rammer man har å operere innenfor når man gir råd til utleiere, enten de skal inngå en leieavtale eller ønsker å avslutte et leieforhold med en leietaker som ikke betaler for seg. Flere av valgene som partene gjør ved inngåelsen av leieavtalen, får betydning for hvilket spillerom de senere får til å avslutte avtalen. Tidsbestemte leiekontrakter kan fungere som en felle Et av de viktigste veivalgene som tas ved inngåelsen av en husleieavtale, er om kontrakten skal løpe for en bestemt tidsperiode eller ikke. Oppsigelsesmulighetene i en leiekontrakt avhenger av hvilken type avtale som er etablert mellom utleier og leietaker. Tidsbestemte leiekontrakter er gyldige for en spesifisert tidsperiode med en klart definert sluttdato i kontrakten. En slik leiekontrakt er vanligvis ikke gjenstand for oppsigelse før leieperioden er utløpt, men opphører av seg selv ved utløpet. Denne typen avtaler gir begge parter god forutsigbarhet med hensyn til varighet og opphør, men mindre fleksibilitet enn alternativet. For utleiers del er det også viktig å være klar over at loven som hovedregel krever at tidsbestemte leieavtaler inngås for perioder på minst tre år. Dette kan fungere som en slags
