I et marked preget av opphetede budrunder og underdekning av boliger, er det lett å forstå at kjøper som forbruker, må beskyttes og at forventningen til meglers rolle skjerpes. En av tre budgivere forstår ikke risikoen ved boligen når de byr*. Dette til tross for at hele 96 prosent hadde satt seg inn i prospektet før budgivningen. Av de som ikke forsto risikoen, var det 32 prosent som opplevde at risikoen ikke var omtalt i prospektet på en forståelig måte. Totalt sett hadde fem prosent problemer med å forstå prospektets innhold.
Av: Cathrine Wæraas Temmerud, direktør for fag- og kopetanseutvikling, Krogsveen.
Målsettinger
Regjeringens mål er tryggere bolighandel. Eiendomsmeglingslovens formål er «å legge til rette for at omsetning av fast eiendom ved bruk av mellommann skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte, samt å legge til rette for at partene i handelen mottar uhildet bistand». Finanstilsynet som kontrollorgan skal føre tilsyn med at bransjen overholder lov og forskrift, og at megler opptrer i samsvar med god meglerskikk. Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at markedsføringsloven etterleves.
Megler lever av fornøyde kunder og et godt omdømme så jeg er sikker på at alle har som mål å innfri kravene og forventingene til rollen. Likevel blir bransjen stadig strammere regulert av myndighetene, mens privatpersoner kan selge uten tilsvarende opplysningsplikt. Dette er et paradoks – all den tid kjøper er en forbruker som trenger beskyttelse – uavhengig av hvordan eiendommen selges. Regjeringens formål om tryggere bolighandel kan neppe sies å bli ivaretatt med økt bruk av selge-selv løsninger.
Innstramminger som kanskje kunne vært unngått
Finanstilsynet krever nå at meglers prisvurdering skal dokumenteres. Dette for å stoppe en ukultur rundt underprising av leiligheter i Oslo, men pålegget rammer hele bransjen i form av økt arbeidsmengde. Greit nok, men egentlig helt unødvendig da det er opplagt at underprising er i strid med god meglerskikk. Vi vet bedre.
Forbrukerombudet har som et av sine hovedmål i 2016 å sikre at kjøper mottar korrekt og fullstendig informasjon om boligen og at fremstillingen ikke skal være villedende. Dessverre er det enkelte meglere som bruker unødvendig lang tid på å innordne seg eiendomsmeglingsloven og markedsføringslovens krav om ikke å gi villedende informasjon. Igjen rammes bransjen av innstramminger. Dette kunne vært unngått.
Eiendomsmeglingslovens § 6-7 pålegger megler å gi kjøperen opplysninger som han har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen – før handel sluttes. Dette er kanskje den aller viktigste oppgaven megler har og som utgjør den største forskjellen opp mot privat salg. Megler skal innhente, kontrollere og formidle informasjon om eiendommen. I begrepet formidle ligger det en forventning om at kjøper skal forstå.
Da hjelper det lite å legge med servitutter uten samtidig å gjøre disse forståelig for kjøper, eller å legge med midlertidige brukstillatelser på deler av bygget uten å kommentere hva dette egentlig betyr av risiko. Å selge boliger på store tomter uten å forklare hva reguleringskartet betyr for tomtens begrensinger, trygger heller ikke bolighandelen og gir liten omsorg for kjøpers interesser.
Når denne type informasjon ikke fremstår tydelig, svekkes også tilliten til meglers rolle som en uhildet mellommann. Konsekvensen kan bli at etterspørselen etter meglertjenester blir redusert i en tid hvor enkle privatsalg-løsninger utvikles raskt. Det er først når kjøper opplever trygghet, forstår informasjonen i prospektet og risikoen, at megler har utført sin plikt og kan gjøre seg tilliten fortjent.
Forbrukerombudet har vurdert å kreve en «boks» på alle finn-annonser hvor megler blir pålagt å ramse opp alt det negative ved eiendommen for å sikre at kjøperne blir informert tilstrekkelig om risikofaktorene. Et samarbeid mellom NEF, Eiendom Norge, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet har etter hvert munnet ut i en noe mer balansert løsning. Men – det kommer altså innstramminger. Nok en regulering som kunne vært unngått hvis alle hadde hatt en genuin interesse for begge parter og etterlevd god meglerskikk.
Samspill internt
Selvsagt skal vi jobbe for en høyest mulig markedspris, men la oss også sikre at beslutningsgrunnlaget til kjøper blir best mulig. Kun på den måten kan antall reklamasjoner fra kjøper reduseres og tilliten etableres. Det er de små justeringene i holdninger hos enkelt-meglere som utgjør den store forskjellen. Rutinene hos selskapene er mer enn bra nok. La oss utøve selvjustis fremfor å bli ytterligere regulert som bransje. På veien mot en tryggere bolighandel må vi utstråle omsorg for begge parter!
*Undersøkelse blant Krogsveens budgivere i juni. 208 respondenter.
Først trykket i Eiendomsmegleren 6 2016
