da eksisterende adkomst var utrygg og vanskelig å bruke. Saken gir en viktig avklaring av anvendelsen og vilkårene for ekspropriasjon etter veglova § 53, særlig spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig at bredere samfunnsinteresser taler for ekspropriasjonen. Kunnskap om dommen er viktig for å kunne gi korrekt informasjon til selgere og kjøpere om mulige rettigheter, bruksbegrensninger og fremtidige ekspropriasjonsprosesser hvis en eiendom har utfordrende adkomstforhold. Av: Ingeborg Brelin, Senior Associate i advokatfirmaet Wiersholm – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 4 2025 Ekspropriasjon etter veglova § 53 Ekspropriasjon er noe de fleste forbinder med at det offentlige tar eiendom med tvang, typisk for å bygge ut et veianlegg, kraftverk eller andre offentlige formål. Færre er nok imidlertid kjent med at også private har en mulighet til å ekspropriere eiendom. Veglova § 53 hjemler en slik rett, og gir private anledning til å ekspropriere eiendom til «bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg» mot vederlag. Vilkåret for å kunne gjennomføre ekspropriasjon etter veglova § 53 er at ekspropriasjon «klårt» vil være «meir til gagn enn skade«. Fordelene ved ekspropriasjonen må derfor overstige ulempene. At dette må være «klårt» innebærer ikke at det må være betydelig overvekt av fordeler ved ekspropriasjonen, men utgjør et beviskrav – det skal ikke være særlig tvil om at fordelene ved ekspropriasjonen overstiger ulempene. I en nylig avsagt dom avklarer Høyesterett den nærmere anvendelsen av veglova § 53, og interesseavveiningen bestemmelsen gir anvisning på. Bakgrunn for saken Saken gjaldt to naboeeiendommer i Askøy kommune, rett utenfor Bergen. Ekteparet som eide den ene eiendommen ønsket å
