Det er ikke uvanlig at håndverkers kostnader overstiger det som opprinnelig var forutsatt. Er det ikke inngått en avtale om fastpris, baseres tjenestene og vederlaget fra håndverker etter medgått tid. Dersom det er gitt et prisoverslag kan det oppstå spørsmål om dette er bindende som en kostnadsramme for håndverkeren.

Av: Advokat/partner Jarle Edler og advokatfullmektig Vetle Eckhoff, Bing Hodneland advokatselskap DA. – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 2 2021.

Stramme budsjetter ved oppussing

Det er mange boligeiere som særlig det siste året har pusset opp boligen, og ofte er det forholdsvis konkrete og stramme budsjetter. Det er derfor i et slikt tilfelle viktig å ha forutberegnelighet og kontroll over kostnadsnivået på tjenestene.

Ved innkjøp av håndverkertjenester kan det få store økonomiske konsekvenser hvilken vederlagsmodell partene avtaler. En avtale hvor forbruker betaler for påløpte timer og materialer kan i verste fall føre til at forbrukeren sitter igjen med store kostnadsoverskridelser. Totalkostnaden kan potensielt bli så omfattende at forbruker enten ikke ferdigstiller eller får finansielle utfordringer.

Gjengs pris

Utgangspunktet etter håndverkertjenesteloven er at forbruker, med mindre noe annet er avtalt, skal betale gjengs pris for tjenesten som er utført. Det vil si at forbruker betale håndverker alminnelige markedspris for de påløpte materialene og timene håndverker bruker på å utføre arbeidet.

Dette innebærer i praksis at forbruker har den fulle økonomiske risikoen for at håndverkertjenesten blir mer tidkrevende og dyrere enn først antatt. Forutsatt selvfølgelig at overskridelser ikke skyldes håndverkeren selv. Vederlag basert på medgåtte timer og materiell er i utgangspunktet relativt gunstige vilkår for en håndverker, og det vil derfor sjeldent være noe poeng for en håndverker å ta initiativ til å fravike håndverkertjenestelovens vederlagssystem.

Problemet som ofte kan oppstå er at forbruker først etter arbeidet er satt i gang, oppdager hva tjenesten faktisk vil koste. På dette tidspunktet vil det på mange måter være for sent å snu for forbruker. Et halvferdig arbeid vil som regel ikke ha noe verdi for forbrukeren.

For håndverker vil det imidlertid være lite interessant å endre betalingsmekanismen, til fordel for forbruker, når håndverker allerede har fått jobben på relativt gunstige vilkår.

Når håndverker først har satt i gang arbeidet, har forbruker derfor liten forhandlingsmakt. Skal forbruker klare å forhandle frem gunstige vilkår, bør dette derfor skje før håndverkeren har fått jobben.  

Overføring av risikoen for uforutsette kostnader

Ved engasjering av håndverker i forbrukerforhold følger det av håndverkertjenesteloven en rekke ufravikelige rettigheter gitt til forbruker. Det følger blant annet av håndverkertjenesteloven § 32 (2), at skulle håndverker gi et prisestimat er dette i utgangspunktet bindende for hva håndverker kan ta seg betalt for arbeidet som faller innunder estimatet.

Et bindende prisestimat vil derfor kunne være en gunstig ordning for forbruker. Spesielt hvis forbruker har et stramt budsjett å forholde seg til. Er det gitt et bindende prisestimat kan den endelige prisen ikke overstige beløpet vesentlig, og i alle fall ikke mer enn 15%. Det innebærer at uforutsette omstendigheter som medfører at prisen stiger med mer enn 15%, må håndverkeren i utgangspunktet selv dekke.

På den måten kan forbruker både forsikre seg om at oppdraget er innenfor budsjettet, og at forbruker faktisk har betalingsvillighet for tjenesten.

Ikke bare fordeler

En slik overføring av risiko kommer selvsagt ikke gratis. Det vil være vanskelig for en håndverker å gi et korrekt estimat, og de vil derfor ikke uten videre binde seg til et estimat. Ved oppussingsarbeid vil omfanget av arbeidet først bli kjent når vegger og gulv åpnes, slik at tilstanden på konstruksjonen blir synlig. Skal håndverker binde seg til et estimat i slike tilfeller, må det derfor tas høyde for slike omstendigheter i tilbudet.

Et bindende prisoverslag vil gi håndverker et insentiv til å gi et reelt og riktig prisoverslag. I motsetning til et uforpliktende estimat, hvor håndverker har et insentiv til å gi et lavt estimat for å få jobben.

Det vil for mange forbrukere ha en stor verdi å ha en sikkerhet med tanke på kostnadsutviklingen, selv om det kan koste noe ekstra.

Bindende prisoverslag

Ettersom et bindende prisoverslag begrenser hva håndverkeren kan ta seg betalt, oppstår det ofte uenigheter rundt hvorvidt det foreligger et bindende prisoverslag.

Det følger av rettspraksis at dersom håndverker gir en form for prisestimat eller budsjett, er det klare utgangspunktet at prisopplysningen er bindende. Skulle håndverkeren mene at opplysningen var uforpliktende, må det foreligge klare holdepunkter for det.

Dette innebærer at en forbruker normalt kan innrette seg etter en prisopplysning.

Hva som utgjør klare holdepunkter må avgjøres konkret. Ved vurderingen av om prisoverslaget er bindende, vil det blant annet ha betydning om overslaget er gitt muntlig eller skriftlig, i hvilken grad arbeidets omfang har vært avklart ved prisangivelsen og partenes holdning under arbeidets utføring.

Et sentralt moment er om prisen er gitt til et konkret prosjekt basert på en befaring, eller om opplysningen er gitt som en generell prisopplysning. Gis opplysningen generelt, må opplysningen som regel anses som en ren orientering uten rettslige konsekvenser.

Videre vil en prisopplysning ikke være bindende hvis håndverker gir et uttrykkelig forbehold om at estimatet ikke er bindende.

Forbruker fikk ikke medhold om at prisopplysningen var et bindende prisoverslag  

Et illustrerende eksempel på hvor tydelig håndverker må formulere seg for at et estimat ikke skal anses som bindende, er en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsrett – LA-2020-45366.  

Dommen omhandlet en forbruker som hadde engasjert en entreprenør til å endre planløsningen i boligen. Forbruker hadde før avtaleinngåelse mottatt et kalkulasjonsark for arbeidene. Under arbeidet oppstod det uenighet mellom partene om betaling.

Forbruker fremholdt for retten blant annet at kalkulasjonsarket var bindende, med henvisning til håndverkertjenesteloven om at ethvert prisestimat er bindende med mindre det foreligger klare holdepunkter for noe annet. Håndverkeren på sin side fremholdt at det var tatt et klart forbehold i e-posten hvor kalkulasjonsarket ble oversendt. Dette var lagmannsretten enig i.

Ordlyden i e-posten var som følger:

«Jeg vil bare bemerke at dette tilbudet ikke er bindende for noen av partene, men er ment som en budsjett indikator på de bygningsarbeidene som måtte være nødvendig for å få godkjent leiligheten i forbindelse med bruksendringen. Diverse uforutsette tekniske utfordringer kan oppstå, og kan derfor ikke betegnes som inkluderende i dette tilbudet.

Jeg har regnet etter beste evne med det grunnlaget jeg har, og mener dette er realistisk sum med de rammene som er satt. Uansett er vi som entreprenør, og du som kunde nødt til å samarbeide så godt det lar seg gjøre i forhold til budsjett, og løsninger tilpasset dette. Her er det også avgjørende med de krav som kommunen skulle legge til grunn.

Mengdene og løsningene på de forskjellige konstruksjonene er ment som eksempler, men gir en kvalifisert gjetning på kostnadene.»

Etter lagmannsrettens syn var et slikt forbehold fra håndverker tilstrekkelig til at prisestimatet ikke var bindende. Videre la lagmannsretten vekt på at kalkulasjonen var gitt med begrenset kunnskap om omfanget av arbeidet. Forbruker hadde ikke presisert arbeidets omfang i særlig grad, og tilbudet ble gitt uten en befaring inne i boligen, kun utenifra gjennom vinduer.

 Oppsummering

Det anbefales at forbruker har et bevisst forhold til hvilken vederlagsmodell som velges for et håndverkerprosjekt. Det kan ofte lønne seg for en forbruker å avtale en kostnadsramme for tjenesten. Videre kan det være lurt å innhente prisoverslag fra flere håndverkere for å forsikre seg om at man får en riktig pris.