det tidspunktet bryggen ble oppført vil være avgjørende for om byggverket er lovlig i dag. Av: Henriette Lyngholt og Andrea K. Minutella, Managing Associate og Senior Associate i Wiersholm – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3 2025 Bakgrunn og meglers opplysningsplikt Om en brygge er lovlig eller ei, er et spørsmål som ofte oppstår ved kjøp og salg av eiendom. I den forbindelse er det sentralt å få klarhet i om bryggen var godkjent av bygningsmyndighetene på oppføringstidspunktet. Hvis godkjennelse ikke foreligger, kan eieren av bryggen bli ilagt tvangsmulkt og pålegg om rivning. En forutsetning for at det må foreligge godkjennelse, er likevel at bryggen var melde-/søknadspliktig da den ble oppført. Den 3. desember 2024 avsa Høyesterett dom i en sak som gjaldt tolkingen av § 84 i bygningsloven av 1965. Bestemmelsen slo fast at «For kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg, andre varige konstruksjoner og anlegg (…) må melding sendes bygningsrådet før graving, fylling, oppføring eller riving settes i gang.» Spørsmålet i saken var om oppføring av en brygge i strandsonen i Bergen på 1970-tallet var omfattet av bestemmelsen og derfor underlagt meldeplikt. Ettersom bryggen ikke var av en slik karakter at den kunne anses som et kaianlegg, var problemstillingen mer presist om bryggen var en varig konstruksjon. Høyesterett konkluderte med at bryggen ikke kunne anses som en varig konstruksjon i bygningslovens forstand. Tiltaket var derfor ikke meldepliktig, og bryggen ble ansett som lovlig. Avklaringen har betydning for eiers rettigheter og forpliktelser knyttet til brygger, og vil
