Endringene i eierseksjonsloven som kommunalminister Jan Tore Sanner presenterte fredag er gode nyheter for både forbrukere og eiendomsmeglingsbransjen.
Av: Nina Fodstad Skumsrud, advokat ved NEFs juridiske avdeling
Forslag til revidert eierseksjonslov er fremlagt for regjeringen og NEF er hørt! Eierseksjonsloven endres, og en av de viktigste endringene er at regelverket i eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven samkjøres.
Etter de nye reglene kan ikke seksjonering til bolig kan skje hvis ikke søkeren kan dokumentere at boligseksjonene som angis i søknaden er lovlig etablerte boenheter etter plan- og bygningsloven.
Dermed unngår man tilfeller der boligen er lovlig seksjonert, men ikke blir godkjent som lovlig boenhet på grunn av plan- og bygningsloven – for eksempel på grunn av manglende parkeringsplasser.
Aktivt arbeid fra NEF
Høsten 2014 ble NOU 2014:6 om revisjon av eierseksjonsloven fremlagt for Kommunal og moderniseringsdepartementet. I dag har departementet fremlagt et konkret lovforslag for regjeringen (Prop. 39 L (2016-2017)).
Endringer i eierseksjonsloven er noe NEF har jobbet aktivt med både med konkrete innspill til lovutvalget i forkant av deres utredning, og med et grundig høringssvar til den NOU som ble fremlagt.
I det lovforslaget som i dag er fremmet for regjerningen, er det særlig tre punkter som NEF mener er viktig for forbrukerne og for eiendomsmeglerne.
Kobling mellom regelverkene
For det første er det nå foreslått en kobling mellom plan- og bygningslovverket og eierseksjonsloven. Dette er en svært viktig endring for så vel forbrukere som eiendomsmegler.
NEF var i høringssvaret– noe vi er sitert på i proposisjonen som i dag ble fremlagt – klare på at forbrukerhensyn tilsier at kommunene bør kunne kontrollere offentligrettslige forhold i forbindelse med en seksjoneringsbegjæring, og at en boenhet må være lovlig å bebo før kommunen kan godkjenne seksjoneringen.
Departementet foreslår nå nettopp en slik kontroll. Helt konkret at seksjonering til bolig bare kan skje dersom søkeren kan dokumentere at boligseksjonene som angis i søknaden er lovlig etablerte boenheter etter plan- og bygningsloven. Endringen fremgår som nytt tredje ledd i eierseksjonsloven. § 7 som skal lyde:
«Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven og har kjøkken, bad og wc i bruksenhetens hoveddel. Dette gjelder likevel ikke for boligseksjoner som skal inngå i en samleseksjon, eller som skal brukes til fritidsbolig.»
NEF var i høringssvaret også klare på at man ikke kan løsne opp eller fjerne de minstekrav til standard som stilles til en boligseksjon, snarere tvert imot. Som det fremgår ovenfor har departementet foreslått å behold disse minstekravene.
Fortsatt bare lov å kjøpe to leiligheter
På grunn av dagens situasjon i boligmarkedet, har departementet valgt å videreføre forbudet mot å kjøpe flere enn to leiligheter i ett og samme sameie. Dette begrunnes med at dagens forbud kan ha en dempende effekt på investeringsviljen i sekundærboligmarkedet. NEF støttet lovutvalgets forslag om å oppheve forbudet, men tar til etterretning departementets begrunnelse for videreføring.
Andre viktige endringer
- Det innføres en helt ny regel som gir en sameier med bruksrett til bolig som ikke er seksjonert, rett til å kreve seksjonering. Uten seksjonering vil en slik ikke-seksjonert sameieandel være vanskelig å pantsette, og dermed også vanskelig å selge.
- Nye regler skal fordele vedlikeholdsplikten mellom sameiet og seksjonseierne på en bedre og tydeligere måte enn dagens lov. Dagens lov mangler regler om erstatningsansvar for seksjonseiere og sameier som bryter vedlikeholdsplikten. Denne mangelen repareres i forslaget.
- Tidspunktet for seksjonering er foreslått fremskyndet til tidspunktet for rammetillatelse, i motsetning til i dag hvor seksjonering ikke kan skje før det foreligger igangsettingstillatelse.
Les forslaget: Hele lovforslaget kan du lese her på regjeringens sider
Les høringssvaret fra Norges Eiendomsmeglerforbund i saken her
