Her er NEFs høringsvar til den muntlige høringen på Stortinget 24. oktober:
I forslag til statsbudsjett 2025 gis det uttrykk for at det er nødvendig å styrke arbeidet mot bl.a. hvitvasking- og annen økonomisk kriminalitet. Samtidig skal regjeringen ha intensivert arbeidet med å kartlegge verdier med hjemmel i sikkerhetsloven som svar på vedtak nr. 814, fra april 2021.
Alt dette er vel og bra, men det hjelper lite hvis de aktørene som kan bidra, og som etter hvitvaskingsloven skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering ikke er rustet til å gjøre den jobben de er satt til. Konsekvensen av manglende verktøy er at man ikke får levert adekvate rapporter til relevante myndigheter som Økokrim.
Kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metodene for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, og eiendomsmeglerne står her i en særstilling ved at de har førstehåndskunnskap om hvem som kjøper en eiendom, uavhengig av hvor i landet eiendommen befinner seg.
Som påpekt i Innst. 412 S (2023–2024), mangler eiendomsmeglerbransjen virkemidler for å avdekke kriminalitet og hvitvasking.
Det er derfor positivt at det ble foreslått og vedtatt endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere som gir eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsforetak tilgang til fødsels- og d-nummer på lik linje med andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, men eiendomsmeglerne må også få tilgang til kryssøk i registeret slik at man kan få et helhetlig bilde av kunden, transaksjonen og/eller det mistenkelige forholdet. Dette er viktig for å kunne gi gode, og bedre, MT-melding til Økokrim.
Vi gjentar også at dersom register over reelle rettighetshavere også skal være et effektivt verktøy for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, så må definisjonen av «reelle rettighetshavere» samsvare med begrepet i hvitvaskingsloven.
Eiendomsmeglingsbransjen må også få tilstrekkelig og kostnadsfri innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvaltningsregisterte aksjer, samt ikke minst tilgang til folkeregisteret, som anmodet av Justiskomiteen 4. juni 2023.
Det er også viktig at eiendomsmeglere får mulighet til å utveksle informasjon med banker, og vice versa, i forbindelse med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
Obligatorisk registering av eierskap i fast eiendom og forbud mot blanco-skjøter er virkemidler som kan bidra til at det er mulig å holde bedre kontroll på hvem som eier og disponerer eiendommer i Norge, samt redusere skatteunndragelse. TV2s sak om russerhyttene viser imidlertid at obligatorisk tinglysingsplikt ikke vil løse problemet – hverken obligatorisk tinglysingsplikt eller obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom vil forhindre bruk av stråmenn.
Når det gjelder å sikre norsk eierskap av kritisk infrastruktur og eiendom, herunder eiendom som på grunn av sin plassering kan ha betydning for landet sikkerhet, ref. vedtak nr. 814, fra april 2021, ønsker vi å understreke viktigheten av at eiendomsmeglerne i så fall må få tilgang til eller informasjon om hvilke eiendommer dette vil gjelde i forbindelse med salgsoppdrag.