• Høringer

11-2023- Dokument 8:263 S (2022-2023) Representantforslag om et boligmarked med muligheter for alle og Dokument 8:239 S (2022-2023) Representantforslag om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig

Les også: Dokument 8:263 S (2022-2023) Representantforslag om et boligmarked med muligheter for alle

og Dokument 8:239 S (2022-2023) Representantforslag om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig

NEF er bekymret for konsekvensene av at regjeringen synes å prioritere boligpolitikk for lavt. Samtidig har vi en pågående krise i nyboligmarkedet som heller ikke påkaller nevneverdig oppmerksomhet fra regjeringens side.

Så langt i 2023 har vi registrert det største fallet i boliginvesteringer siden 90-tallet, og det er ingen bedring i vente.  Det har vært en kontinuerlig forverring i markedssituasjonen de siste 24 månedene. Markedet er preget av innstilte prosjekter, svært få nylanseringer, nedbemanning og et stigende antall konkurser. All erfaring tilsier at jo dypere krisen blir, jo lenger tid vi det ta før kapasiteten i boligproduksjonen er tilbake til normale nivåer.

Statistikk fra NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at målt som andel av befolkningen i samme alder, var det en nedgang i førstegangskjøpere fra rundt 2010 og fram til 2017. Deretter økte andelen fram til 2022 før den på nytt begynte å falle som følge av renteoppgangen og et høyt prisnivå. Andelen førstegangskjøpere er fortsatt lavere enn for ti år siden.

Samkjøperindeksen som utgis av NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at rundt 60 prosent tilpasser seg høye boligpriser ved å kjøpe sammen med partnere, venner, søsken eller foreldre. Tall fra SSBs levekårsundersøkelse i 2018 indikerer at nær 40 prosent i aldersgruppen 20-39 år får foreldrehjelp. I Oslo er denne andelen nær 50 prosent.

Men ikke alle har mulighet til å tilpasse seg et krevende boligmarked ved hjelp av foreldrebanken eller en samkjøper. Regjeringen har derfor fokusert på alternative boligkjøpsmodeller. Dette kan være et godt alternativ for noen, men bare som et supplement til det ordinære markedet. Slike alternativer må ikke bli en sovepute som kommer i veien for en aktiv boligpolitikk.

Derfor må regjeringen erkjenne boligkrisen og invitere bransjeaktørene til et aktivt samarbeid for å dempe skadevirkningene, og søke gode langsiktige løsninger. Boligpolitikk ble løftet høyt i regjeringsplattformen, men innsatsen har primært vært knyttet til tiltak som vil hjelpe noen få. Det er varslet en stortingsmelding til våren, 2,5 år inn i stortingsperioden.

Befolkningen vokser sterkt. En svak boligforsyning vil med stor sannsynlighet svekke eierraten og skape større forskjeller mellom folk i årene som kommer. Presset på eierlinjen i den norske boligmodellen vil øke så lenge boliginvesteringene faller.

NEF støtter i hovedsak representantforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet. Dette er forslag som er egnet til over tid å snu den negative trenden med lav boligbygging, høy boligprisvekst og færre boligeiere.

Regjeringen må gå foran i boligpolitikken og både inspirere og insentivere kommunene til å føre en aktiv boligpolitikk.

Mange av tiltakene i representantforslagene fra Høyre og FrP vil gi raskere, smidigere og rimeligere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser. Det vil være et viktig bidrag til å komme ut av krisen.  Ved å fjerne etableringshindre og redusere transaksjonskostnader kan boligomsetningen bli mer effektiv. En styrking av BSU-ordningen vil være et positivt insentiv for unge som vil å spare opp egenkapital til kjøp av bolig. 

HØYRE

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift med mål om å forenkle regelverk og søknadsprosess og få ned saksbehandlingstiden.
  2. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en felles nordisk byggteknisk forskrift og krav for å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.
  3. Stortinget ber regjeringen starte en særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser.
  4. Stortinget ber regjeringen utrede en egen frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev i forbindelse med behandling av byggesøknad, slik at saker reelt blir behandlet i henhold til plan- og bygningslovens frist på 12 uker.
  5. Stortinget ber regjeringen utrede en endring i reglene for byggesaksgebyrer slik at gebyret først reduseres kraftigere sammenlignet med gjeldende regler for reduksjon, og deretter frafalles helt dersom søknaden ikke behandles innen lovens frist.
  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt digitaliseringstempo innenfor byggesaksbehandling og planarbeid, herunder pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens.
  7. Stortinget ber regjeringen utrede en pilotordning hvor private initiativ for bygging av studentboliger kan få tilgang til husbanklån på lik linje med studentsamskipnader og studentboligstiftelser.
  8. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som legger til rette for at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller, herunder regjeringen Solbergs forslag om å åpne for at kommuner kan stille krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjekter.
  9. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til én enhetlig metode for fastsettelse av skattegrunnlaget for kommunal eiendomsskatt for å sikre likebehandling.
  10. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om økt skattefradrag for BSU.

***

FRP

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  • 1. Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som skal sikre et sunnere og bedre boligmarked basert på færre inngripende reguleringer og færre bestemmelser som fordyrer anskaffelse, bytte og eie av bolig.
  • 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å starte utfasingen av skatter og avgifter som er innrettet for å gjøre det dyrere å anskaffe og bebo sin egen bolig, som dokumentavgift og den kommunale eiendomsskatten.
  • 3. Stortinget ber regjeringen avbyråkratisere og forenkle byggesaksbehandlingen, begrense innsigelsesretten og gjennomgå fordyrende tekniske krav med tanke på at slike ikke skal bidra til unødig høye bygge- og bokostnader. Innenfor godkjente reguleringsplaner bør prinsippet om forenklet byggesak gjelde.
  • 4. Stortinget ber regjeringen sette et tak på byggesaksgebyrer eller innføre andre insentiver til at kommunene effektiviserer behandlingsprosessen.
  • 5. Stortinget ber regjeringen påse at fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke legger så sterke føringer på kommunene og lokaldemokratiet at de hindrer boligbygging og gode lokale løsninger og bidrar til sentralisering og ensretting av boligtilbudet.
  • 6. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med forslag om en styrking av BSU-ordningen.
  • 7. Stortinget ber regjeringen avvise alle forslag fra Skatteutvalget om økte skatter på folks bolig.

 

 

Del artikkel