Av: Per Racin Fosmark, leder for Klagenemda i Reklamasjonsnemda for Eiendomsmeglingstjenester – (Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 5 2019)
Reklamasjonsnemnda får en rekke forskjellige klagesaker, og sak RFE-2019-053 er et eksempel på hvilke problemer som kan oppstå.
Fakta i korthet: Klageren solgte i 2018 en bolig for 3,2 millioner kroner. Kort tid etter overtagelsen videresolgte kjøperen boligen for 3,5 millioner kroner til et selskap som driver med boligutleie, og innklagede, som opprinnelig hadde solgt boligen, påtok seg oppdraget med å forestå oppgjøret. Selskapet hadde også under budrunden gitt et hemmelig bud på 3,1 millioner kroner. Den opprinnelige selgeren oppdaget i lokalavisen at boligen kort tid etter var videresolgt for 300 000 kroner mer. Det viste seg at en saksbehandler hos innklagede hadde endret skjøtet uten klageren samtykke, slik at klageren stod formelt sett som selger.
Klageren klaget meglerforetaket inn for nemden, og anførte at megleren på tre punkter hadde opptrådt i strid med god meglerskikk, Det gjaldt budrunden med det hemmelig budet, videresalget og overskjøtingen. Innklagede betred at megleren hadde opptrådt i strid med god meglerskikk.
Nemndens syn: Klagen førte delvis frem. Når det gjelder endringen av skjøtet, så nemnden alvorlig på dette og uttalte:
«Det er på det rene at angivelig en «saksbehandler» hos innklagede endret skjøtet uten å ta kontakt med klageren (selger) og fikk innhentet samtykke fra klageren før en eventuell endring ble gjennomført. Nemnda ser alvorlig på fremgangsmåten her, og det er klart i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er ansvarlig megler som her har ansvaret, og det er uten betydning hvem hos innklagede som foretok den fysiske endringen på skjøtet. Endring av skjøte på denne måten kan også ha skattemessige konsekvenser for kjøper nr. 1, og man unngår dokumentavgift i et ledd.
Nemnda finner det også klart at megleren, som ansvarlig megler for oppdraget, har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» som gjør at vederlaget kan falle bort eller nedsettes, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Nemnda mener ut fra sakens alvorlighetsgrad at vederlaget, kr 122 000, her bør falle bort i sin helhet.»
Klageren hadde i tillegg krevd 300 000 kroner i erstatning, som utgjorde differansen mellom salgssummen og det beløpet som skjøtet ble endret til. Nemnda mente at megler hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, slik at ansvarsgrunnlag forelå. Det var imidlertid ikke sannsynliggjort at klageren hadde lidt noe økonomisk tap, og erstatningskravet kunne derfor ikke føre frem.
