finanstilsynet

Oppsiktsvekkende forslag til ny utlånsforskrift

Finanstilsynet kommer med flere oppsiktsvekkende forslag i høringsnotatet om en ny utlånsforskrift de i dag har sendt Finansdepartementet .

Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner.

Det foreslår blant annet at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån, at fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent og at den nye forskriften er permanent.

– Uheldig

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at flere av forslagene til innstramminger er oppsiktsvekkende og kan gi uheldige konsekvenser i boligmarkedet.

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)

– Boliglånsforskriften fungerer godt, og bør etter NEFs vurdering videreføres i 2 år fra 1 januar 2021. Kraftige innstramninger som foreslått av Finanstilsynet vil være svært uheldig i en situasjon hvor norsk økonomi og husholdningene er avhengig av at boligmarkedet fungerer godt. Finanstilsynets forslag synes preget av et for et snevert syn på boligpris- og gjeldsmekanismer, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

En innstramming av maksimalgrensen for lån fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, vil heve terskelen til boligmarkedet for mange og har potensial til å utløse et prisfall i bruktmarkedet samtidig som boliginvesteringene vil falle. Dette vil gi varige ubalanser i boligmarkedet.

Det gir heller ingen mening å stramme inn bankenes fleksibilitet så kraftig, og samtidig oppheve den regionale profilen. Fleksibilitetskvoten på henholdsvis 10 og 8 prosent har fungert godt, og bankene har under normale omstendigheter holdt seg godt innenfor disse rammene. En innstramming til 5 prosent er for rigid i forhold til behovet for å hjelpe folk med god betjeningsevne. Og det er vanskelig å forstå hvorfor Finanstilsynet ikke ser behov for å differensiere kravene mellom Oslo og landet for øvrig. Presset på boligpriser og gjeldsopptak er mye høyere i Oslo og det tilser at dagens strengere regler for Oslo bør videreføres. Det er samtidig liten grunn til å generalisere, når både pris- og gjeldsutviklingen i store deler av landet er moderat i forhold til inntekts- og rentenivå, sier Carl O. Geving.

Foreslår tillegg

Norges Eiendomsmeglerforbund mener også at det i den nye forskriften bør være et tillegg som retter seg inn mot boligkjøpere med lav egenkapital, men med god langsiktig betjeningsevne.

NEF mener at boliglånsforskriften snarere kunne lagt noe mer vekt på betjeningsevne enn boligkapital. NEF foreslår derfor en liten, men effektfull endring i forskriften gjennom at det innføres en ny bestemmelse som åpner for at førstegangs låntakere med solid betjeningsevne og beskyttelse mot renteøkning f.eks. i form av rentebinding på lengre sikt, kan innvilges lån med lavere egenkapitalgrad enn forskriftens hovedregel, sier NEF-direktør Carl O. Geving.

NEF tror at finansministeren vil ha et mer helhetlig blikk på markedsmekanismene og at han ikke vil følge Finanstilsynets mest oppsiktsvekkende forslag, avslutter han.

Del artikkel