• Fagartikkel
philippines-g9558679c4_1920

Forslaget til ny naturskadelov kan koste norske eiendomsaktører dyrt

Det er liten tvil om at klimaendringen vil lede til stadig mer ekstremvær i årene som kommer. Flom, ras og skred forårsaker årlig skader på norske bygg og eiendommer for svært høye beløp. En del skader kan likevel unngås gjennom forebyggende sikringstiltak.

Av: Emil Vangen Solheim og Henrik Taubøll – begge advokater i Haavind advokatfirma (Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 6. 2022)

Henrik Taubøll
Emil Vangen Solheim

På papiret er det kommunene som har ansvar for å gjøre dette, men rekkevidden av ansvaret er i dag uklart og følges i liten grad opp i praksis. Gjerdrum-utvalget foreslår nå at hver enkelt eier eller leietaker skal ha hovedansvaret for slike tiltak selv, samtidig som det foreslås at kommunene skal kunne gi pålegg om slike tiltak. Det kan fort bli dyrt for norske eiendomsaktører.

I kjølvannet av det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum i fjor vinter besluttet regjeringen å nedsette et offentlig ekspertutvalg. Utvalgets mandat var todelt: Først og fremst å avdekke årsakene til skredet i Gjerdrum, dernest å komme med forslag til lovendringer som kan bidra til å forhindre lignende hendelser i fremtiden.

Siste delrapport forelå den 28. mars i år. Vedlagt rapporten lå et forslag til en helt ny naturskadesikringslov.

Dagens naturskadelov er fra 1994, og det er slik sett på sin plass med en revisjon. Dagens regelverk er uklart på helt vesentlige punkter: Både på hvordan naturskader på eiendom skal forebygges, og hvem som sitter med ansvaret for å gjøre det.

Akkurat på det sistnevnte er Gjerdrum-utvalget helt tydelig: Ansvaret for å gjennomføre sikringstiltak mot naturfarer skal ligge på den enkelte grunneier. Og det uavhengig av om kostnadene vil være uforholdsmessig høye, eller om tiltalene er fysisk gjennomførbare. Det fremstår hverken som noen god eller spesielt gjennomtenkt løsning.

Den lille, men viktige hjørnesteinsbedriften i bygda har neppe kompetanse eller økonomiske ressurser til å sikre egne bygninger mot at elva går over sine bredder, eller at fjellet ved siden av raser ut. Langt mindre norske bolig- eller hytteeiere. En rapport NVE la frem i fjor sommer konkluderer med at det vil koste et sted mellom 50 og 150 milliarder kroner å sikre alle eksisterende bygg utsatt for skred, flom, erosjon og kvikkleire til samme nivå som dagens krav.Sikringstiltak mot flom, ras eller skred er ikke spesielt billig.

Slik forslaget fra Gjerdrum-utvalget er lagt opp nytter det heller ikke å nekte: Kommunene skal nemlig gis myndighet til å pålegge hver enkelt å gjennomføre sikringstiltak på egen eiendom når kommunen finner dette for godt, og for egen regning og risiko. Hvis forslaget som foreligger vedtas uendret av Stortinget, er det liten grunn til å tro kommunene vil være tilbakeholdne med slike pålegg.

Etter dagens naturskadelov er det kommunene som har hovedansvaret for å sikre eiendommer mot naturskader. I alle fall på papiret. Men teori er én ting, praksis en annen.

Kommunene selv sier at det skorter både på kompetanse og økonomi, og at sikring mot naturskader derfor nedprioriteres. Kommunene har mulighet til å søke om statlige midler til sikringstiltak, men ordningen er lite benyttet. Og over halvparten av søknadene som faktisk kommer avslås. En lagmannsrettsdom fra 2011 sår dessuten tvil om loven i det hele tatt kan tas på ordet. Dommen konkluderte i alle fall med at kommunen ikke hadde noen generell plikt til å sikre hytteeiendommen saken gjaldt mot ras.

At ansvaret for forebygging bør plasseres hos kommunene synes likevel klart. For det første må antas at kommunene har langt bedre forutsetninger for å vurdere risikoen for skred og annen naturskade enn det den enkelte grunneier har. Det samme gjelder hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for å redusere risikoen for slik skade. Om kommunene klager over manglende kompetanse og skral økonomi, er situasjonen neppe noe bedre hos bedre hos norske boligeiere og små og mellomstore bedrifter.

Interessant nok foreslår utvalget også at eier eller bruker av en fast eiendom skal ha plikt til å varsle kommunen, dersom man oppdager forhold som indikerer at det kan være fare for naturskade. «Premien» for å varsle kan imidlertid fort bli et pålegg fra kommunen om dyre sikringstiltak.

Helt innledningsvis i Gjerdrum-utvalgets rapport heter det at «[flertallet i utvalget mener at Norge bør ha en nullvisjon om at liv ikke skal gå tapt i kvikkleireskred. Folk bør kunne være trygge i sine hjem», og at «[d]en forebyggende innsatsen mot kvikkleireskred må økes».

Når Gjerdrum-utvalget tilsynelatende samtidig mener at man vil få mer sikring av å dytte ansvaret over på eieren av den enkelte eiendom, er det fristende å spørre om ikke utvalgets mål om en nullvisjon står på gyngende grunn.

Del artikkel: